Tekst: Jan-Sverre Syvertsen
Foto: Terje Borud

- Et viktig utgangspunkt for kursene jeg holder og prosedyrene vi har utarbeidet, er rett og slett det faktum at mange behandlere kvier seg for å snakke med pasientene om selvmord, sier Ewa Ness.

Hun er psykiater, daglig leder ved psykiatrisk legevakt og fagsjef i Psykiatrisk divisjon ved Ullevål universitetssykehus,. Siden 2005 har Ness gjennomført over 25 kurs rundt om i Norge, der målet er å lære helsepersonell å gjøre gode selvmordsvurderinger i møte med akutt psykisk syke pasienter.

Døden er et vanskelig tema
- Det er menneskelig å unngå selvmord og døden som samtaletema. De som har opplevd at en de kjenner har truet med å ta livet av seg, vet hvor skremmende det er. Og helsepersonell, enten det er leger eller sykepleier, er mennesker de også, sier Ewa Ness når hun beskriver noe av utfordringen knyttet til selvmordsproblematikk og akuttpsykiatri.

- På toppen av dette kommer forestillingen mange har, om at faren for selvmord øker, hvis man bringer temaet på bane i samtale med pasienten. Resultatet er at behandleren overser invitasjoner til å snakke om selvmordtanker, noe som oppleves som en krenkelse for den som søker hjelp. Paradoksalt nok bidrar dette til å øke faren for at personen tar sitt eget liv. Avvisningen fra legen eller sykepleieren kommer på toppen av en rekke andre faktorer som til sammen kan gi akkurat det resultatet man forsøkte å unngå i utgangspunktet.

Ingen enkel løsning
Noe av løsningen på dette problemet har vært å utarbeidet en prosedyre, en slags håndbok, for selvmordvurdering. ? Det er ingen uenighet knyttet til hvilke faktorer som er verdifulle når man gjør en slik vurdering, men siden det ikke er mulig å ta en blodprøve av pasienten og få et konkret testresultat, handler det til slutt mye om behandlerens skjønn. Da er det viktig å ha en faglig plattform å stå på, både i møte med pasienten og når man skal kommunisere med kollegaer, for eksempel gjennom en journal.

Prosedyrene, som ligger tilgengelig i eHåndboken på Ullevåls intranett, ramser opp konkrete forhold som brudd i relasjon, tidligere selvmord i familien, psykisk lidelse, rusavhengighet og tap av selvaktelse, eller krenkelse, som forhold en behandler må være spesielt oppmerksomme på.

Praksisnært og lærerikt
I fravær av konkrete testresultater, er det erfaring og kunnskap som blir avgjørende for hvilke vurderinger man gjør. ? Her kommer kursene inn, sier Ewa Ness, som har blitt en så populær foredragsholder at hun er nødt til å si nei til en rekke henvendelser hvert år. ? Kursene er praksisnære, ved at vi jobber med pasientsaker i form av anonymiserte journaler som vi gjennomgår i plenum. Kursdeltagerne scorer journalen etter en sjekkliste, som ved en fagrevisjon, og diskuterer casene med utgangspunkt i prosedyren som jeg har utarbeidet.

I løpet av de timene kurset varer, oppnår Ness flere ting. ? Selve temaet blir ufarliggjort og deltagerne får generell kunnskap om selvmord. Samtidig får de prøve seg på konkrete vurderinger av pasienter som vi vet hvordan det gikk med. Den største frykten knyttet til selvmordsvurderingene er nok at en pasient man ikke vurderer som suicidal, går hen og tar sitt eget liv like etterpå. På kurset lærer man mye om å gjøre riktige vurderinger, men også at det aldri vil være mulig å gardere seg hundre prosent mot feilvurderinger.

Sist, men ikke minst, lærer deltagerne å skrive gode journaler. ? Når man sitter overfor pasienten er man ofte prisgitt den informasjonen andre leger og sykepleiere har inkludert i journalen. Ved å følge prosedyren og å sørge for at nødvendige opplysninger blir skrevet ned, letter man vurderingene som andre må gjøre av pasienten senere, sier Ness.

Nettbaserte simuleringer
I forlengelsen av prosedyreutviklingen og kursvirksomheten er Ewa Ness i ferd med å utvikle et e-læringsprogram og et interaktivt spill i samarbeid med Seksjon for selvmordsforskning og forebygning ved Universitetet i Oslo. ? Meningen er at legene selv skal bytte på å spille lege og trene på å vurdere hvilken form for respons pasientene gir og hvilken behandling som passer hvert enkelt pasient. Så skal de selv evaluere og kommentere egne prestasjoner etterpå.

Ness leder også gruppen som utarbeider nasjonale retningslinjer i regi av Sosial- og helsedirektoratet og har bidratt til at alle leger og psykologer i Psykiatrisk divisjon gjennomgår obligatorisk opplæring i selvmordsevaluering.

Et møte med virkeligheten
Som leder ved Psykiatrisk legevakt har Ewa Ness også innført en hospitantordning, der helsepersonell følger de ansatte gjennom en vakt, og deltar i vurderingene som gjøres underveis. - For en medisinerstudent kan det ta flere år før han eller hun møter en potensielt suicidal pasient. Når det skjer, sitter han i verste fall alene på legevakt, langt unna folk med erfaring i selvmordsvurderinger.

- Ved Psykiatrisk legevakt har cirka 2/3 av de som henvender seg til oss selvmordstanker. Det går med andre ord ikke en vakt uten at hospitantene får mulighet til å forholde seg til denne problematikken, sier Ness. ? Hos oss er alt akutt og gir en konsentrert versjon av den virkeligheten de fleste møter i sine egentlige jobber. Og da kan erfaringen de får, enten det er gjennom kurs eller en hospitantordning, være livsviktig ? bokstavelig talt, sier fagsjef for Psykiatrisk divisjon, Ewa Ness.

Nominert til Det nytter-prisen:

Psykiatrisk legevakt i Oslo er nominerte til Det nytter-prisen for 2007.

Juryen mener at Psykiatrisk legevakt ? som er en del av Psykiatrisk divisjon ? har god tilgjengelighet og høy kvalitet i tjenesten, til tross for at de jobber på tvers av forvaltningsområder. Videre legger juryen vekt på at Psykiatrisk legevakt har god kompetanse på selvmords- og innleggelsesvurderinger, og et godt samarbeid med politiet.

Fem av 79 søkere er nominert til Det nytter-prisen. Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad deler ut prisen 17. april.

Les mer om nominasjonen på nettsidene til Sosial- og helsedirektoratet, www.shdir.no.

Les også: Vant Det nytter-prisen