Om hvorfor man "tar" en doktorgrad
I Norge har den karrieremessige motivasjonen for å gjennomføre en doktorgrad i medisin vært liten de siste 10-15 årene. I de fleste fagområder har det vært relativt lett å få overordnete sykehusstillinger uten doktorgradskompetanse, selv ved universitetssykehusene. Økonomisk har det heller ikke vært særlig lønnsomt å være stipendiat fremfor "kliniker". Tre års doktorgradsstipendiatlønn kan resultere i en forskjell på 1 million kroner i reduserte lønnsinntekter i forhold til overlegejobb med vakttillegg. Tidligere var doktorgrad ofte nødvendig for å få fast stilling ved et universitetssykehus.

Med den økende tilgangen på nyutdannete leger de nærmeste årene, kommer sannsynligvis konkurransen om legestillinger ved norske sykehus til å øke betraktelig. Dette vil trolig øke interessen for forskning som et kvalifiserende fortrinn. Det er også satt inn flere tiltak for å øke forskningsinteressen i medisin. De fleste sykehus har fra 2003 innført et lønnstillegg ved gjennomført doktorgrad og fortsatt aktiv forskning. I tillegg finnes det for leger ved universitetssykehusene fordypningsstillinger som kan brukes til forskning (tidligere kalt "D-stillinger"), i minimum 50% av arbeidstiden. Denne stillingskategorien sikrer opprettholdelse av lønn, mens man samtidig får avsatt forskningstid.

Den viktigste grunnen til å starte på et doktorgradsprogram bør likevel være at man har lyst; at man ønsker utfordringen det kan gi. Det gir en mulighet til fordypning innen et spennende fagfelt man selv velger å gå inn i. Dette øker egen forståelse av fagområdet og gjør en generelt mer beredt til å motta, bearbeide og formidle ny faglig kunnskap.

I tillegg til at forskningsaktivitet gir mange gleder, bør man være forberedt på å møte motgang, ikke bare av faglig art, men også personlige utfordringer. Ved siden av at det hjelper med støtte fra kollegaer, veiledere og familie i forskningsprosessen, bør den indre personlige drivkraften være tilstede for å mestre utfordringene som oftest kommer i løpet av doktorgradsperioden.

Hvordan "ta doktorgraden"
Det vanligste er å søke om opptak til doktorgradsprogrammet ved universitetet der veileder er ansatt. Leger har graden cand.med. og ble tidligere tildelt tittelen dr.med. etter avlagt doktorgrad ved medisinske fakulteter i Norge. Personer med annen hovedfagsbakgrunn har tidligere fått graden dr. philos., dr. polit. eller dr. scient. etter avlagt doktorgrad ved Det medisinske fakultet. Etter høsten 2003 har gradsbetegnelsen ph.d. (philosophiae doctor, organisert grad) blitt felles for alle doktorgrader utgående fra universitetene, uansett fagbakgrunn. Grunnlag for opptak til doktorgradsprogram er basert på norsk masterutdanning eller tilsvarende utdanning (totalt 5 år). For å bli tatt opp til ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet kreves det at søkeren har oppnådd graden cand. med., cand. san., cand. scient. eller relevant mastergrad. Tilsvarende utdanning kan etter individuell vurdering godkjennes som grunnlag for opptak. Godkjent gjennomføring av ph.d.-program, inkludert godkjent prøveforelesning og disputas, gir rett til tittelen ph.d.

En "doktorgradsløype" presenteres under lokale tips i dette kapittelet for Oslo universitetssykehus, Ullevål sine doktorgradskandidater ved Det medisinske fakultet. Løypen visualiserer de viktigste trinnene i veien til disputas og kan enkelt tilpasses andre universiteter og fakulteter i Norge. I tillegg presenteres en "veilederløype" under lokale tips i kapittel 9, med tips for veiledningsarbeidet og fordeling av oppgaver mellom veileder og stipendiat.

Kravene til norsk doktorgradsutdanning er endret de siste årene. Innen rammen av ph.d.-programmet er det obligatorisk å gjennomføre formaliserte forsknings-relevante kurs, og krav til antall artikler er redusert i forhold til tidligere (se detaljer i informasjon utgående fra de forskjellige universitetene). Normert tid for doktorgradsprogrammet i Norge er generelt tre års effektiv forskerutdanningsperiode. Tilsetting i en stipendiatstilling og opptak til programmet kan forlenges ved pliktarbeid, herunder undervisning av medisinske studenter. Finansieringsinstitusjonene finansierer ofte kun 3 år. Dette er knapp tid for å fullføre et doktorgradsstudium, kanskje spesielt med kliniske pasientbaserte studier. Enkelte finansieringsinstitusjoner finansierer 3,5 år, dvs. inkluderer tiden for formalisert forskeropplæring. Formelt er det fakultetet som oppnevner veiledere i programmet, etter forslag fra kandidat og fagmiljøet (eller veileder selv).

Tittelen dr. philos. kan tildeles doktorander som ikke har fulgt et formalisert doktorgradsprogram, mer informasjon på nettstedet:
www.uio.no/forskning/doktorgradsutdanning/

Det vanligste synlige resultat av doktorgradsarbeidet er at man publiserer sine arbeider som isolerte artikler i internasjonale referee-baserte tidsskrifter og samler arbeidene med en overbyggende, selvstendig sammenskriving. Det er uvanlig for medisinere å levere et doktorgradsarbeid i form av en monografi, mens dette er mer vanlig for andre helsefaggrupper.

Informasjon om forskerutdanningsprogrammene (inkludert krav til doktorgradsavhandlingen og søknadsskjema for opptak) for de medisinske fakultetene i Norge finnes på nettsidene til universitetene:

Universitetet i Oslo (UiO): www.med.uio.no/forskning/phd
Universitetet i Bergen (UiB): www.uib.no/mofa/forskning/forskarutdanning
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU): http://www.ntnu.no/dmf/phd
Universitetet i Tromsø (UiTø):
http://www2.uit.no/www/ansatte/organisasjon/forskning/artikkel?p_document_id=61824&p_dimension_id=30005

Doktorgrader og veilederkontrakter

For å få uttelling for doktorgradspoeng fra NIFU STEP ved en institusjon eller helseforetak gjelder følgende regler:

"Kriteriet for at en doktorgrad kan rapporteres, er at 50 prosent eller mer av kandidatens doktorgradsarbeid er utført ved eller finansiert av institusjonen. Kriteriet innebærer at en og samme doktorgrad ikke kan rapporteres av to eller flere institusjoner som inngår i målingen. Normalt vil arbeidsforhold og finansiering fremgå av veiledningskontrakten. Det er kandidatens - ikke veilederens - arbeidssted og arbeidsinnsats som er kriteriet for doktorgradens tilknytning til institusjonen. Arbeidet med doktorgraden kan være både internt og eksternt finansiert. Kriteriet innebærer at en og samme doktorgrad normalt bare kan krediteres én institusjon som inngår i målingen. Unntaket er der doktorgraden har involvert likeverdig samarbeid mellom to institusjoner, da kan graden og poengene deles."

Det er viktig å være klar over reglene for doktorgradskreditering ved starten av et samarbeidsprosjekt. Et ønske om at to samarbeidende institusjoner skal dele krediteringen for avhandlingen må inngå i samarbeidskontrakten mellom institusjonene for at delt kreditering skal vurderes.

2. Forskningsveien etter doktorgrad

Det finnes flere stillingsalternativer for helsepersonell som ønsker å drive forskning:

• Full klinisk stilling og forskningsarbeide "på si". Dette er prøvd av mange, men vanskelig, og medfører ofte å benytte mesteparten av fritiden.
• Frikjøp av klinisk tid: Lokale muligheter, fordypningsstillinger, stipend, både lokalt fra sykehusene og fra de regionale helseforetakene.
• Fullt forskningsstipend (se kap. 11): For leger innebærer dette ofte en reduksjon av inntekt i forhold til vaktbærende legearbeid. Noen kompenserer for den økonomiske forskjellen med ekstra vakter.

Mulige forskningsstillinger etter doktorgrad:

• Postdoktorale stipender (fra 1-3 år) fra universitetene, Norges forskningsråd (se kap. 11), fra helseforetak og evt. fra sykehusene.
• Amanuensisstillinger (krever en del studentundervisning).
• Kvalifiseringsstipender/ karrierestipender ved universitetene (oftest 3 år) for å kvalifisere seg til professorater.
• Professor II: Vanligvis 20-50% stilling, der denne tiden er delt mellom forskning og undervisning. Dette kan endres med ulik stillingsfordeling mellom klinikk og professorat.
• Professor I: Fulltids professorat, hovedvekt på forskning og tilrettelegging av forskning for andre. Det er ikke uvanlig med mulighet for 10-30% klinisk arbeid gjennom en bistilling i et helseforetak, men dette varierer.

Det er få stillinger for forskere mellom post-dok-nivå (åremål) og professorater på universitetene og universitetssykehusene. Videre er det få professor I-stillinger, og begrenset antall professor II-stillinger. Man kan være kompetent som professor uten at ledige professorater foreligger. Det ligger utfordringer for sykehusene og for universitetene i å tilrettelegge forskerstillinger for dyktige forskere på nivåene etter fullført doktorgrad, og ikke minst å sikre god forskningsaktivitet blant professorene.

Lokale tips ved OUS, Ullevål

Forskerutdanningsprogrammet ved Det medisinske fakultet, UiO

På nettsiden www.med.uio.no/forskning/phd finnes lenker til sentrale dokumenter om forskerutdanningen ved UiO, inkludert prinsipper for evalueringen av doktorgradsarbeidet, opptakskrav til ph.d.-programmet, søknadsskjema til opptak, veilederavtale, sjekkliste ved opptak etc.

Tidligere var flere forskerkurs organisert av Den norske legeforening. Fra sommeren 2009 er all ph.d.-kursvirksomhet overført til UiO

(www.med.uio.no/forskning/phd/forskerkurs/). Fra 2009 arbeides det også med et helhetlig forskerutdanningsopplegg, inkludert etablering av nye ph.d.-fora.

Det medisinske fakultet oppnevner komiteer for å vurdere søknader som ikke allerede har vært til vurdering av andre forskningsinstanser (som Norges forskningsråd), og behandlingen av søknader om doktorgradsopptak ved UiOs medisinske fakultet kan erfaringsmessig ta flere måneder. Dersom veiledere er ansatt ved UiO, kreves det nå lite omfattende ekstern søknadsvurdering.

Universitetet i Oslo har 22 forskerskoler per 2009, som er et supplement til den ordinære forskerutdanningen, ved at det tilbys et mer strukturert studieopplegg til en gruppe kandidater (www.uio.no/forskning/doktorgradsutdanning/forskerskoler.html).

Senter for hjertesviktforskning (PhD School of Heart Research) er et slikt forskerskoleprogram, i samarbeid med Institutt for eksperimentell medisinsk forskning på OUS, Ullevål.

Forskerlinjen er et tilbud til medisinstudenter som ønsker å starte med forskning i studietiden. Forskerlinjen omfatter en teoridel og en forskningsoppgave som bør resultere i en til to vitenskapelige artikler. Gjennomført forskerlinje dokumenteres i form av et vitnemål.

Forskerlinjen vil, i tillegg til å gi forskningserfaring, være tellende som 1 års forskningstjeneste i senere spesialistutdanning. Den vil derfor kunne inngå som ett år av spesialistutdanningen i alle legespesialiteter. Teoridelen på 30 studiepoeng vil godkjennes som teoridel i doktorgradsprogrammet, slik at denne er unnagjort dersom man vil fortsette til en ph.d.- grad.

Søkere til Forskerlinjen skal ha avlagt eksamen i medisin i 4. semester eller avlegger den i det semesteret søknaden sendes inn. Studenter uten tidligere forskningserfaring må starte opp på heltid med minst ett semester permisjon fra medisinstudiet. Forskerlinjen anbefaler oppstart etter 4. semester eller etter 6. semester. Søkere fra senere i medisinstudiet kan bli tatt opp til Forskerlinjen til og med etter avlagt eksamen i 8. semester.

Forskerlinjen knyttes opp mot studentstipendordningen i Norges forskningsråd. Søknad om opptak med angitte vedlegg gjelder også som søknad om studentstipend finansiert av Forskningsrådet. Forskningsrådet har bevilget midler til studentstipend for studenter som blir tatt opp på Forskerlinjen
http://www.med.uio.no/studier/forskerlinjen/

Vitenskapelige stillinger ved OUS, Ullevål
Det arbeides ved Ullevål for å øke antall amanuensis-stillinger og post-dok stillinger. Stipender til postdoktorale stillinger kan søkes gjennom VIRUUS eller Kompetansesenter for klinisk forskning. Mer informasjon om kontaktpersoner finnes på Ullevåls intranettside, eller internettside http://www.ulleval.no/, velg "Fagfolk/Forskning og Utdanning/Kompetansesenter".

Doktorgradsløype
"Doktorgradsløypen" visualiserer de viktigste trinnene i veien til disputas. Løypen presenteres for OUS, Ullevål, sine doktorgradskandidater ved Det medisinske fakultet, men kan enkelt tilpasses andre universiteter og fakulteter i Norge. Se også kap. 9 for "Veilederløypen" for fordeling av roller, oppgaver og plikter i doktorgradsperioden.

Lokale tips ved Haukeland universitetssykehus
Forskerutdanningsprogrammet er knyttet opp mot Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen. Se fakultetets nettsider for informasjon og retningslinjer om forskerutdanningsprogrammet (www.uib.no/info/forskning/forskutd.html).

Det har vært en betydelig økning i antall doktorgradsstipendiater de siste 5 årene. En sentral utvikling etter helseforetaksreformen hvor sykehusene fikk et betydelig økt ansvar for forskning, er at stipendiatstillinger i dag i stor grad er knyttet til helseforetakene. Antall doktorgrader avlagt med tilknytning til Helse Bergen ligger nå rundt 30-50 pr. år. Den nære tilknytningen mellom den pasientrettede virksomheten og gjennomføringen av kliniske forskningsprosjekter antas å være en viktig motiverende faktor for å rekruttere leger inn i forskningsmiljøet. Terskelen blir lavere når man har et levende forskningsmiljø på avdelingene med en rekke doktor- og postdoktorstipendiater.

Ved Det medisinske fakultet er det opprettet flere forskerskoler. Spesielt sentralt for forskning ved universitetssykehuset er forskerskolen i klinisk medisin. Denne ble opprettet i et nært samarbeid mellom Helse Bergen HF og de tre kliniske universitetsinstituttene, og sykehuset er godt representert i styret. Mer informasjon er tilgjengelig på: www.forskerskolen.uib.no. På fakultetets nettsider finner man mer informasjon og lenker til nettsidene til de øvrige forskerskolene. (http://www.uib.no/mofa/).

Forskerskoler per 2009:
• Forskerskolen i språkvitenskap og filologi
• Forskerskolen i estetiske fag "Tekst Bilde, Lyd, Rom (TBLR)"
• Forskerskolen i historie og kulturfag. Inndelt i tre nisjeforskerskoler eller program
1. Program for studier av antikkens kristendom, PROAK
2. Research School for Medieval Studies
3. Forskerskole i Midtøstenstudier
• Forskerskole i rettsvitenskap
• Bjerknes Research School in Climate Studies (BRSCS)
• Molecular and Computational Biology Research School (MCB)
• International Research Training Group (IRTG): "Development and Application of Intelligent Detectors"
• Research School in Information and Communication Technology
• Research School in International Health
• International Graduate School in Integrated Neuroscience (IGSIN)
• Forskerskolen for Translasjonell Kreftforskning
• Bergen Research School in Inflammation (BRSI)
• Forskerskole i klinisk medisin
• Forskerskole i samfunnsmedisinske fag og helsefag
• International Graduate School in Integrated Neuroscience (IGSIN)
• Graduate School in Human Interaction and Growth (GHIG)
• Graduate School of Clinical and Developmental Psychology (CDP)
• Western Norway Graduate School of Educational Research (WNGER)
• Forskerskolen for samfunnsvitenskapelige fag

Lokale tips ved Universitetssykehuset Nord-Norge
www.unn.no/article42502-9459.html

Lokale tips ved Aker universitetssykehus