Forskning er definert som en av de fire hovedoppgavene for helseforetakene, jfr. Lov om spesialisthelsetjenesten (www.lovdata.no/all/hl-19990702-061.html). Forskning skal dermed synliggjøres i virksomhetsplaner, budsjetter og i rapportering av virksomheten ved helseforetakene og den enkelte enhet. Helse- og omsorgsdepartementet gir tilskudd til forskning i helseforetak/ universitetssykehus for flere hundre millioner kroner hvert år. Midlene forvaltes av de regionale helseforetak og Det regionale samarbeidsorganet i hver helseregion. Fra 2003 har et nasjonalt målesystem basert på publikasjoner i internasjonale tidsskrifter samt gjennomførte doktorgrader gitt publikasjonspoeng som danner grunnlaget for den resultatbaserte delen av tilskuddet til hver helseregion (p.t. 60%). Fra 2011 vil sannsynligvis en ny felles nasjonal database for vitenskapelig publisering være etablert (NVI: norsk vitenskapsindeks, se kap. 8 for detaljer om målesystemet). Basistilskuddet er like stort for alle helseregioner (p.t. 40%).

Forskningsmåling, forskningsrapportering og oversikt over anvendte ressurser utfordrer mange forskningsmiljø til å tenke nytt. Flere opplever større muligheter for å søke om forskningsmidler, og mange aktive forskere uttrykker en ny optimisme på vegne av forskningsvirksomheten i helseforetakene.

St.meld. nr. 30 (2008-2009) "Klima for forskning" legger sentrale føringer for forskningen i Norge i de kommende årene
(www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-30-2008-2009-.html?id=556563)

Også lokalt og regionalt er det utarbeidet nye strategiplaner for forskning knyttet til helseforetakene og universiteter/ høgskoler. De regionale forskningsstrategiene kan finnes ved å søke i hjemmesiden til hvert regionalt helseforetak eller til universitetene. Også nasjonalt finnes flere forskningsstrategier som involverer medisinsk forskning.

Nivået under Helse- og omsorgsdepartementet er de 4 regionale helseforetakene (RHF), som er overordnet det enkelte helseforetak (HF). På den andre siden er Kunnskapsdepartementet overordnet universitetene (fakulteter og institutter) og høgskolene (faggrupper). De regionale helseforetakene mottar tilskudd til forskning, og det er utarbeidet rapporteringsrutiner for hvordan disse midlene anvendes. Kunnskapsdepartementet sørger for midler til universiteter og høgskoler. Norges forskningsråd er i en mellomstilling, med bevilgninger fra flere departementer og andre kilder, og NFR bidrar til forskning gjennom ulike rammeprogram og strategiske satsninger. Midlene kan kanaliseres direkte til enkeltforskere, større enheter eller til universitetene.

Det er naturlig at forskningen ved helseforetakene i stor grad knyttes opp mot fagmiljøene ved universitetssykehusene, hvor det finnes kompetanse og utstyr for å drive basalforskning. Men også de mindre helseforetakene skal drive forskning som en del av sin virksomhet. I tillegg er det ved universitetssykehusene tilknyttet forskningskompetansesentre samt nasjonale og regionale forskningsfunksjoner.

Regionalt
De enkelte regionale helseforetakene har sine styringsdokumenter fra Helse- og omsorgsdepartementet, hvor de overordnede rammer og prinsipper for forskningsvirksomheten er gitt, og der samarbeid om viktige oppgaver mellom de regionale helseforetakene og universitetene er regulert. Fra 2002, etter helsereformen om eierskap, er det opprettet egne samarbeidsorganer mellom de regionale helseforetakene og universitetene/ høgskolene i hver region.

Lokale tips ved OUS, Ullevål
Ved OUS, Ullevål, var forskningen organisert sentralt først via Forskningsforum Ullevål Sykehus (FUS) (fra 1990), som har bidratt med blant annet økonomisk forvaltning når dette har vært ønsket. Det er presisert at ansvaret for forskning ligger i linjen, med vekt på avdelingenes ansvar. Forskningsøkonomien forvaltes derfor nå ved divisjonene i form av prosjekter med egne prosjektnummer.

Noe forskning er organisert i institutter som for eksempel Institutt for eksperimentell medisinsk forskning (IEMF, "Instituttet") og Institutt for medisinsk genetikk. Noen forskere inngår i forskningsgrupper med miljøstøtte fra Helse Sør-Øst. Kjernekompetansemiljøer med støtte fra Helse Sør-Øst er forpliktet til å bidra til å øke forskning innen helseregionen. I tillegg ble Kompetansesenter for klinisk forskning opprettet i 2000 og fungerer som faglig ressursbase for klinisk forskning både lokalt og regionalt. I forbindelse med omorganiseringen av OUS i 2009 vil det fra 2010 bli endringer som oppdateres på nettversjonen av Forskningshåndboken.

OUS, Ullevål, har hatt en forsknings- og utdanningsdirektør som har vært underordnet sykehusets administrerende direktør. Fra sommeren 2009 er det ansatt en felles direktør for forskning og innovasjon ved OUS. De praktiske konsekvensene for OUS sine ansatte forskere etter reorganiseringen av forskningsadministrasjon og støtte vil oppdateres i den elektroniske oppdaterte Forskningshåndboken, i tillegg til publisering på OUS sine hjemmesider for forskning.

Vitenskapsrådet OUS, Ullevål, (VIRUUS) ble etablert i 2001 som rådgivende organ for administrerende direktør. VIRUUS ble reorganisert fra 2007, se kap. 11, noe som medførte en sterkere rolle for Universitetet i Oslo i utvalget. Det sentrale forskningsutvalget fungerer fremdeles som et rådgivende organ for sykehusledelsen i forskningsfaglige spørsmål, i tillegg til å dele ut årlige forskningsmidler etter søknad, se kap. 11. Et nytt forskningsutvalg er opprettet ved OUS i samarbeid med UiO fra høsten 2009.

Hvor mye tid som er avsatt til forskning og fordypning varierer ved de ulike avdelingene og divisjonene. For legene finnes det fordypningsstillinger hvor minst halvparten av arbeidstiden skal benyttes til "forskning og fagutvikling", men i hvilken grad denne tiden skal benyttes utelukkende til forskning er ennå ikke klarlagt. Imidlertid arbeides det ved OUS, Ullevål med retningslinjer for at denne type stillinger skal brukes som forskerstillinger, særlig med tanke på å rekruttere leger til forskningsarbeid frem mot doktorgrad. Blant sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, bioingeniører, og ernæringsfysiologer er det økende forskningsaktivitet, også på doktorgradsnivå. Enkelte sykepleiere og andre med helsefaglig utdanning har også gjort forskningsarbeid finansiert av midler som forskere eller forskningsmiljøer har oppnådd gjennom oppdragsforskning.

I 2000 ble Seksjon for sykepleieforskning (SFS) etablert. Fire doktorgradsstipend tildeles etter søknad og fagfellevurdering for en periode på inntil 4 år, iberegnet 25% (1 år) klinisk arbeidstid. I tillegg disponerer seksjonen et postdok-stipend. Seksjonen gir forskningsveiledning og arrangerer kurs og seminarer og ledes av forskningsleder i sykepleie Nina Aarhus Smeby (mailto:nisn@uus) (også ansatt ved Kompetansesenteret for klinisk forskning på OUS, Ullevål).

Fakultetsdivisjonen Ullevål universitetssykehus (Universitetet i Oslo, reorganisering av fakultetsdivisjonen forventes ila høsten 2009 som konsekvens av OUS-omorganisering) utdeler økonomisk belønning til forskningsenhetene ("kostnadsstedene") for antall publiserte arbeider i året. Publikasjoner i internasjonale referee-baserte tidskrift blir derfor svært viktig for å skaffe midler til forskning fra universitetet. Direktøren ved OUS, Ullevål har også innført et økonomisk belønningssystem fra 2002 for publikasjoner i særlig gode tidsskrifter (mer opplysninger finnes under VIRUUS, på intranettet Vevus), der pengeprisen går til førsteforfatter av publikasjonen, se kap. 8.

Hver enhet ved OUS, Ullevål, med en ansvarlig leder er fra 2002 pålagt å rapportere årlig hvilke prosjekter som pågår og resultatene av disse gjennom publikasjoner og doktorgrader.

Lokale tips ved Haukeland universitetssykehus

Forskningsaktiviteten i helseforetaket omfatter alle typer forskning fra basalforskning til klinisk forskning. Det forskes på alle aspekter av diagnostikk, behandling, pleie, rehabilitering og opplæring av pasienter og pårørende. Dette innbefatter også forskning og utviklingsprosjekter på helsetjenestenes kvalitet og på overvåkning av sykelighet, dødelighet og annen relevant informasjon i helseregionen.

Mange av forskerne har tilknytning til Universitetet i Bergen gjennom en vitenskapelig stilling. På universitetssiden rapporteres resultatene av forskningen gjennom det instituttet ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen, som enhetene tematisk er tilknyttet.

På foretakssiden skal den enkelte enhet ved ansvarlig leder årlig rapportere til helseforetakets øverste ledelse hvilke prosjekter som pågår og resultatet av disse i form av publikasjoner og doktorgrader. I tillegg skal de som har fått tildelt tilskudd til forskning fra Helse Vests forskningsmidler rapportere til Det regionale samarbeidsorganet via eRapport. Innsendte rapporter finnes i søkbarform i det nasjonale forskningsregisteret (http://forskningsprosjekter.ihelse.net/).

Tilknyttet sykehusenes enheter og universitetsinstituttene arbeider det vanligvis doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater som i hovedsak er finansiert av interne eller eksterne midler fra helseforetakene, universitetene, forskningsrådet, og ulike forskningsfond. Dette omfatter i hovedsak leger og forskere med en cand. med., cand.scient-/mastergrad eller tilsvarende. Antall sykepleiere, fysioterapeuter osv. som gjennomfører hovedfag øker stadig, og dette vil trolig medføre at antallet som søker opptak til et doktorgradsprogram vil øke. For alle grupper er det viktig å knytte seg til forskere og forskningsmiljø som har høy forskningskompetanse. Dette legger det beste grunnlaget for arbeidet i en stadig mer internasjonal forskningsarena.

Antall doktorgradsstipendiater finansiert av Det regionale samarbeidsorganet har økt kraftig de siste årene. I all hovedsak er disse tilknyttet de kliniske avdelingene på universitetssykehuset. Dette har medført en meget positiv utvikling for forskningsaktiviteten på helseforetakssiden.

Leger har mulighet for å få fordypningsstillinger hvor minst halvparten av arbeidstiden skal benyttes til forskning og fagutvikling. Også enkelte med annen helsefaglig utdanning har fått spesialoppgaver, men dette har i svært begrenset grad vært selvstendig forskningsarbeid. Imidlertid har enkelte sykepleiere og andre med helsefaglig utdanning gjort forskningsarbeid som har blitt finansiert av midler som forskere eller forskningsmiljøer har oppnådd ved gjennomføring av legemiddelstudier for eksterne oppdragsgivere.

Innovest AS

I 1997 etablerte Hordaland fylkeskommune og Universitetet i Bergen Innovest AS for å samle innsatsen innenfor kommersiell oppdragsforskning tilknyttet helsesektoren. I dag eies Innovest 50% av Helse Bergen HF og 50% av Stiftelsen Universitetsforskning (UNIFOB). Innovest er et frittstående aksjeselskap etablert for å fremme forskning og næringsutvikling i helsesektoren på Vestlandet.

Innovest AS administrerer blant annet Helse Bergens toppforskningsprogram hvor den primære målsetningen er å stimulere forskningsmiljøene slik at nye kompetansesentre ved foretaket kan opprettes. Innovest AS tilbyr assistanse ved inngåelse av kontrakter og bistår forskerne administrativt ved kontraktsoppfølgning, økonomi og regnskap. Innovest AS forvalter øremerkede forskningsmidler over egne konti. For opprettelse av konto og bruk av forskningsmidler kan Innovest AS kontaktes. Kontaktopplysninger om annen informasjon om Innovests tjenestetilbud er tilgjengelig på:
www.helse-bergen.no/forskning/innovest

Lokale tips ved Universitetssykehuset Nord-Norge
www.unn.no/article42502-9459.html

Lokale tips ved Aker universitetssykehus