Formål

Veiledning i forskningsprosjekter, uavhengig av kandidatens bakgrunn og ambisjonsnivå, skal sikre at den som får veiledningen kan gjennomføre prosjektet sitt på best mulig måte. Veileder bør komme inn med faglige råd tidlig i prosjektfasen. Selv om ikke alle forskningsprosjekter skal føre til en doktorgrad, kan avtaler i forbindelse med doktorgradsveiledningen tjene som eksempel for andre veiledningssituasjoner.

De fleste doktorgradsutdanninger ved universiteter og høgskoler har organisert veiledningen gjennom spesifikke avtaler og programmer. Veiledningen skal legge grunnlaget for at doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for egen forskningsvirksomhet og for arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Doktorgradstudiet krever et selvstendig forskningsarbeid på et spesialfelt, og målet er en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå. I tillegg skal doktorgradskandidaten få videregående opplæring i metode og teori som gir faglig dybde og bredde, samtidig som faget settes inn i en større ramme. Gjennom studiet skal doktorgradskandidaten også få trening i formidling av faglig arbeid. Utdanningsopplegget skal planlegges og gjennomføres i samråd med veileder.

Det forutsettes at forskningsstipendiaten også oppfyller krav til arbeidsinnsats, kursdeltakelse o.l. og i tillegg oppfyller de krav til grundighet og tidsfrister som veileder finner hensiktsmessig for progresjon av prosjektet. Begge parter kan si opp en slik avtale dersom premissene ikke oppfylles, men smidighet og fleksibilitet fra begge parter er en fordel.

Kontrakter
Opptak til organisert doktorgradsutdanning formaliseres ved en skriftlig avtale. Avtalen inngås mellom doktorgradskandidat, veileder(e) og det fakultet/ institutt kandidaten skal knyttes til og angir partenes gjensidige rettigheter og plikter. Avtalen skal angi tema for avhandlingen, avtaleperiode, finansieringsplan, veiledningsforhold, arbeidssted og eventuelt plan for opplæringsdelen.

Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning av en vitenskapelig ansatt ved fakultetet, en annen person med nødvendig fagkyndighet, eller flere slike personer i samarbeid. Normalt skal det være en veileder fra det fakultet kandidaten er opptatt ved. Ved Universitetet i Oslo (UiO) skal hovedveileder vanligvis være ansatt ved UiO. Dersom gode grunner tilsier dette, er det intet i veien for en ekstern hovedveileder, men da skal det også oppnevnes en intern veileder. UiO krever nå minimum 2 veiledere. I tilfeller med flere veiledere skal én oppnevnes som hovedveileder, den/de øvrige er medveiledere. Veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende faglig kompetanse. Kandidat og veiledere forutsettes å holde jevnlig kontakt etter retningslinjer fastsatt for faglig veiledning i forskerutdanningen. Normalt bør doktorgradskandidaten også ha anledning til å få sitt avhandlingsarbeid drøftet på seminar, forskningsgruppe eller annet relevant forum.

Ved valg av prosjekt og veiledere er det anbefalt at man går til bibliografiske databaser som PubMed, EMBASE og BIBSYS og sjekker hva veilederne har produsert av artikler og evt. doktorgrader de fem siste årene. Dersom hovedveileder har vist liten aktivitet på disse områdene eller er ny som veileder, bør medveileder kunne dokumentere god forskningsaktivitet. Ved siden av det faglige, er det viktig å vite noe om veiledernes menneskelige egenskaper og evne til å skape et godt arbeidsmiljø. Høy faglig dyktighet og forskningsaktivitet hjelper imidlertid lite dersom veileder ikke har tid til å veilede kandidaten. Sammen med kandidatens egne evner og motivasjon er en tilsvarende motivert veileder det beste utgangspunktet for gjennomføring av prosjekt og eventuelt doktorgrad. Tilsvarende vil gjelde for veiledning på andre nivå og med annet omfang.

Veiledning
Regelmessig kontakt er viktig for å oppnå den planlagte fremdriften av prosjektet. Mange har fast avtale om veiledningsmøter, ofte ca 1 time ukentlig. Kandidaten har gjerne på forhånd levert veileder en skisse til manuskript, en tabell eller et tema for oppfølging. Dette danner veiledningsgrunnlaget for samtalen og det videre arbeidet. Veileder plikter å gi tilbakemelding og generelle kommentarer til arbeidet og fremdriften av prosjektet. Medveileder kan ofte ha spesifikke oppgaver av metodologisk karakter, eventuelt være statistisk veileder. Ved noen anledninger, spesielt dersom det oppstår vanskeligheter, er det fornuftig at alle veilederne og kandidaten møtes for å avklare situasjonen og finne veien fremover. I enkelte tilfeller kan veiledning gis i grupper. God veiledning er en av de viktigste forutsetningene for et vellykket forskningsprosjekt. Det er et nytt system for fremdriftsrapportering fra 2009, med elektronisk rapportering for kandidatene. Veiledere skal ikke lenger rapportere, men det skal gjennomføres en medarbeidersamtale i forkant av rapporteringen. Informasjon og retningslinjer vil om kort tid bli lagt ut her: http://www.med.uio.no/forskning/phd/kandidat/opptaksperiode/fremdriftsrapport.xml

Forskerskoler
De nyopprettede forskerskolene ved universitetene vil i fremtiden supplere og styrke veiledningsarbeidet. Gruppebasert undervisning og kursing innen tematiske forskningsfelt vil trolig skape et ekstra fortrinn for å kunne rekruttere gode doktorgradskandidater.

Konflikter
Dersom det skulle oppstå konflikter av personlig og/eller faglig art mellom veileder og kandidat, er det utpekt en ansvarlig ved institusjonen som skal håndtere slike situasjoner. Eventuelle konflikter håndteres i linjen. Instituttleder har et ansvar for å følge opp, og i siste instans ligger ansvaret på fakultetsnivå. Dette gjelder kun ved formelt inngåtte avtaler om doktorgradsstudier. Se for øvrig kap. 14.

Opplæringsmuligheter for veiledere:
• Kurs i universitetspedagogikk holdes ved alle universiteter (for eksempel ved UiO: www.pfi.uio.no/uniped/kursene.html: Pedagogisk forskningsinstitutt, fagområdet universitetspedagogikk: 25 t modul i "Vitenskapelig veiledning").
• Kurs for veiledere i helseregionene, et samarbeid fra 2009 mellom Den norske legeforening, UiO og Helse Sør-Øst: http://www.med.uio.no/nyheter/2009/forskningsveiledning_kurs.xml
• Kurs i forskerlederutdanning: Forskningshåndboken, kap. 9 og Copenhagen Business School, http://www.cbs.dk/ (ved UiO: finansiering har vært mulig via Det medisinske fakultet for kvinner. UiO har også eget Forskningslederprogram: www.uio.no/for_ansatte/kompetanse/lederutvikling/forskningslederprogram)
• Etikkopplæring: Forskningshåndboken, kap. 16 og forskningsetisk bibliotek, www.etikkom.no/FBIB
• Forskningsformalia og ansvarsforhold: Forskningshåndboken, kap. 6 og 10 og veiledning til helseforskningsloven: http://www.regjeringen.no/ 

Bøker om veiledning på norsk:
• Lauvås P og Handal G. Forskningsveilederen. Cappelen Akademisk forlag 2006.
• Dysthe O og Samara A. Forskningsveiledning på master- og doktorgradsnivå. Abstrakt forlag 2006.
• "Successful Supervision, A Dialogue Facilitator" fra Karolinska Institutet: praktisk hjelp for veileder og stipendiat: avklarer forventninger, roller og bidrar til å lage realistiske planer for forskningsprosjektet: http://ki.se/content/1/c6/02/52/39/Successful%20Supervision%20-%20a%20dialouge%20Facilitator.pdf

Lokale tips ved OUS, Ullevål
Det er fra 2009 startet et modulbasert kurs i forskningsveiledning i samarbeid mellom Legeforeningen, Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo, http://www.med.uio.no/nyheter/2009/forskningsveiledning_kurs.xml