1. Publikasjonsformer

Forskere har en moralsk plikt til å dele sine resultater med andre, også der forsøksresultatene ble annerledes enn forventet. Helsinki-deklarasjonen har med et punkt om at "negative så vel som positive resultater skal publiseres eller på annen måte gjøres allment tilgjengelige" (http://www.etikkom.no/Forskningsetikk/Etiske-retningslinjer/Medisin-og-helse/Helsinki-deklarasjonen).

Publisering av forskningsresultater er en meget viktig del av selve forskningsprosessen, der forskerne bidrar til fellesskapets kunnskapsbase. Offentliggjøring av resultater og metodebruk er nødvendig for den vitenskapelige debatt. Publisering muliggjør etterprøving av prosjektet og sammenligning av resultater fra andre forskningsstudier.

Under skriveprosessen og sammenfatning av resultatene er det viktig å ta hensyn til det forum der resultatene skal presenteres. Ikke alle ønsker å publisere en artikkel i forbindelse med et forskningsprosjekt. Noen planlegger et internt foredrag på arbeidsplassen om prosjektet, mens mange vil delta med postere eller foredrag på internasjonale konferanser og skrive en artikkel til et medisinsk eller helsefaglig tidsskrift. Innhold i foredrag og presentasjonsmåte vil være forskjellig om det skal være et lengre foredrag ved en sykehusavdeling eller et ti minutters kongressforedrag.

Det er også viktig å vurdere hvilket tidsskrift artikkelen skal sendes til. Følg alltid retningslinjene fra kongressarrangøren eller tidsskriftet, det letter prosessen med å lage rett form på publikasjonen. Vær oppmerksom på hvem som vil lese publikasjonen, om det er verdens ledende forskere innen feltet eller kolleger ved en sykehusavdeling som knapt har hørt om emnet før. Tilpass budskapets innhold og form etter dette.

2. Artikkelskriving
Inndeling av artikkelen følger en generell mal (krav til tegn og ord etc.) beskrevet i "instructions to authors" for hvert enkelt tidsskrift, vanligvis på deres hjemmeside. Disse må følges. Det er en fordel å ha lest andre artikler i det aktuelle tidsskriftet for å bli kjent med malen. Vancouver-reglene beskriver forfatterskap ved artikkelpublikasjoner (se pkt 4 under).

Tittel
Tittelen skal dekke innholdet, friste leseren, og må være tilpasset tidsskriftets mal.

Abstract (sammendrag)
Følg oppsettet i tidsskriftets "instructions to authors", se http://mulford.meduohio.edu/instr/, et nettsted som har lenker til tidsskriftenes forfatterveiledninger.

Introduction (innledning)
Gi bakgrunn for studien og problemstillingen. Hva er kjent og hva mangler vi fortsatt kunnskap om. Introduksjonen skal lede frem mot spørsmålet som skal besvares. "Aim of the study" bør presisere og konkretisere hvordan problemstillingen skal besvares (se også kap. 4 og 6 om mål og delmål). Dette er kanskje noe av det viktigste for artikkelen og vil være styrende for resten av presentasjonen. Del gjerne i hovedmål og ett eller to delmål.

Materials and methods (metode)

Dette skal beskrives nøye nok til at andre forskere skal kunne etterprøve funnene som presenteres. Laboratoriemetoder bør inneholde metodens variasjonskoeffisient. Det må beskrives hvilke pasienter/ informanter/ forsøksdyr/ celler etc. som deltok, hvor mange, inklusjons- og eksklusjonskriterier og hvilke endepunkter studien hadde. Angi statistisk metodevalg, oftest i et eget avsnitt. Mange tidsskrifter har begrensninger på lengden av metodekapittelet, som gjør det vanskelig å beskrive metodene detaljert nok. Da kan det være aktuelt med et "supplement" som inneholder detaljer som ikke får plass i selve manuskriptet, sjekk i "instructions to authors" om dette er mulig.

Results (resultater)
Presenter først hovedfunnene i studien, eventuelt sammen med viktige bakgrunnsdata om studiepopulasjonen. Gi deretter resultatene svarende til delmålene. Hovedfunn kan ofte vises som figur (det mest interessante), men husk at figur, tabell og tekst skal utfylle hverandre, ikke overlappe. Ikke ha for mange figurer og tabeller, se forfatterveiledningen for det enkelte tidsskrift. Funnene skal oppgis nøytralt og ikke diskuteres, dette utsettes til "diskusjonsdelen".

Discussion (diskusjon)
Beskriv kort hovedfunnene i studien. Sammenhold med eventuelle tidligere og relevante studier. Der resultatene ikke er i samsvar med tidligere funn, bør alternative forslag til forklaring drøftes. Drøft feilkilder og eventuelle biologiske mekanismer for påviste sammenhenger. Det kan være lurt å inkludere en diskusjon av styrker og svakheter i egen studie. Konkluder med hovedfunnene og hvilken betydning disse kan få for fagfeltet.

Acknowledgements (takksigelser)
Her takkes medarbeidere som ikke tilfredsstiller kravene til forfatterskap. Merk at mange tidsskrifter krever "substantial contribution" for å bli takket, eventuelt også at alle som takkes har underskrevet på at de godkjenner at de er nevnt i "acknowledgement", sjekk forfatterveiledningen. Finansiell støtte nevnes også her. Dersom forskeren er økonomisk tilknyttet et firma involvert i studien, finnes det regler for å melde fra om dette.

Referanser

Det mangler regelverk for hvilke referanser man bør velge til sine publikasjoner, med unntak av plagieringsrestriksjoner (se kap. 16). De forskningsetiske komiteer har i sitt "Forskningsetiske bibliotek" en artikkel om referanseskriving (www.etikkom.no/no/FBIB/Temaer/Redelighet-og-kollegialitet/Referanser).

Det er viktig å referere til gode studier, som viser en balansert fremstilling av dine problemstillinger og helst originalstudiene som beskrev funnet først. Dersom andre artikler har gjort tilsvarende funn senere kan disse også siteres, men originalartiklene bør ikke utelates. Framstilling av andres resultater, tanker, ideer eller formuleringer som om de var ens egne, er plagiering. Plagiering er intellektuelt tyveri, og reguleres av Lov om opphavsrett til åndsverk og Lov om universiteter og høyskoler.

En felle noen forskere går i er å sitere andres siteringer, uten selv å sjekke originalartikkel og om eventuelle rettelser er gjort senere. På denne måten "arves" henvisning til feil kilde, eller, i verste fall, faktafeil. I tillegg til uskrevne konvensjoner om referansebruk, har noen forskningsinstitusjoner også laget spesifikke retningslinjer for sine ansatte og studenter.

Måten referansene presenteres ("stilen") i artikkeltekst og referanseliste, varierer mellom tidsskrifter, følg derfor malen til tidsskriftet. Programmer som "Reference Manager"/ "Endnote" er nyttige fordi det elektronisk kan bygges opp en database som det kan siteres fra under skriving av manuskriptet. Ved å velge "output styles" tilpasset det aktuelle tidsskriftet, blir referanselisten som bestilt og "in-text" siteringene etter korrekt mal. Det kan lages en ny "output style" ved å redigere en eksisterende lignende mal og lagre den som en egen ny mal, for eksempel til Tidsskrift for Den norske legeforening, der malen ikke er standard i Reference Manager programmet (se kap. 5).

3. Valg av tidsskrift
Her vil ofte veileder ha verdifull erfaring på tidsskriftprofiler, hvilke miljøer som man ønsker å nå etc. Mange anser at "impact factor" er viktig, fordi det sier noe om siteringshyppighet og antall som leser tidsskriftet, men høy impact factor er ikke ensbetydende med vitenskapelig kvalitet. Man når frem til flere lesere i Nature/ Science/ Cell/ NEJM/ Lancet enn i et skandinavisk tidsskrift. Mange tidsskrifter i en mindre klinisk spesialitet kan ha meget høy kvalitet, men har lavere impact factor enn tidsskrift med en videre leserkrets (som innen store fagfelt som kardiovaskulære sykdommer, cancer etc.). Rangering av tidsskriftene man publiserer kan få betydning ved senere søknader om forskningsfinansiering og vitenskapelige stillinger, og forskningsinstitusjonene mottar også midler til forskning i henhold til publikasjonstall og tidsskrifter (se under). Opplysninger om tidsskriftenes impact factor finner man i siteringsbasen http://admin-apps.isiknowledge.com/JCR/help/h_info.htm. De medisinske bibliotekene abonnerer som oftest på en av versjonene. JCR omfatter alle de tidsskriftene som inngår i den store artikkel- og siteringsbasen Web of Science, som utgis av Institute for Scientific Information (ISI).

Flere tips om artikkelskrivingsprosessen:
Laake P, Reino Olsen B og Benestad HB (red.). Forskning i medisin og biofag. Gyldendal Akademisk 2008.
Friis S og Vaglum P. Fra idé til prosjekt. En innføring i klinisk forskning. Tano Aschehoug 1999.
Zeiger M. Towards clearer writing. Eur Respir J 1993; 6: 457-60.
Moher D, Schultz KF, Altman DG. The CONSORT statement: revised recommendations for improving the quality of reports of parallel-group randomised trials. The Lancet 2001; 357: 1191-4.
Mer informasjon: http://www.consort-statement.org/
von Elm E, Altman DG, Egger M, Pocock SJ, Gøtzsche PC, Vandenbroucke JP. The Strengthening the Reporting of Observational studies in Epidemiology (STROBE) statement: guidelines for improving observational studies. The Lancet 2007; 370: 1453-7.
Mer informasjon: http://www.strobe-statement.org/

4. Forfatterskap ved vitenskapelige publikasjoner
Vancouver-reglene: "Uniform requirements for manuscripts submitted to biomedical journals" ble først publisert i 1979, og er oppdatert flere ganger (http://www.icmje.org/). En gruppe redaktører for medisinske tidsskrifter møttes i Vancouver i 1978 og etablerte kjøreregler for rettigheter til forfatterskap i biomedisinske tidsskrifter. Gruppens offisielle navn er "International Committee of Medical Journal Editors" (ICMJE) og den møtes årlig. Redaktøren for Tidsskriftet for den norske legeforening er også medlem av ICMJE. Over 500 medisinske tidsskrift følger disse reglene for forfatterskap.

ICMJE definerer en "forfatter" i et biomedisinsk tidsskrift som "someone who has made substantive intellectual contributions to a published study?" (http://www.icmje.org/ethical_1author.html). For å defineres som forfatter er det nødvendig at 3 krav tilfredsstilles:

1. "Substantial contributions to conception and design, acquisition of data, or analysis and interpretation of data".
2. "Drafting the article or revising it critically for important intellectual content".
3. "Final approval of the version to be published".
   

Alle kriteriene (1, 2 og 3) må være tilfredsstilt for hver forfatter. Legg merke til kravet om "vesentlig" bidrag i punkt 1. Vancouver-reglene anbefaler at forfatterne skal gi en beskrivelse av hver enkelt forfatters bidrag, og sende dette til redaktøren (ved innlevering av ph.d.-avhandling er slik detaljert beskrivelse av forfatterinnsats et krav fra universitetet). Sjekk forfatterveiledningen for det enkelte tidsskrift. Alle andre som har bidratt vesentlig i arbeidet uten å tilfredsstille krav til forfatterskap, kan nevnes i "acknowledgement" og hva de bidro med. Multisenterforfattere skal også tilfredsstille kravene til forfatterskap enkeltvis. Rekkefølgen på forfatterne bør ifølge Vancouver-reglene være en fellesbestemmelse for medforfatterne. Forfatterne må også være forberedt på å forklare forfatterrekkefølgen og bidraget til den enkelte medforfatter.

Les mer om dette og kjøreregler for publikasjoner i medisinske tidsskrift på www.icmje.org.

Dersom problemer oppstår i forfatterskapsdiskusjonene, kreves gode samarbeidsevner. En stipendiat skal ha et kontraktfestet veilederforhold, og det skal være utnevnt en overordnet instans som kan bistå dersom problemer oppstår, for eksempel en instituttstyrer. Ellers finnes det få regler og støtteapparat dersom det oppstår konflikter. Konflikter kan ofte forebygges ved å diskutere mulig forfatterskap tidlig i forskningsprosessen. Slik kan man unngå misforståelser, brutte forventninger og skadede samarbeidsforhold (se kap. 14). Generelt er det klokt å være sjenerøs med å tilby medforfatterskap, og selv å takke nei dersom man mener at kravene til eget medforfatterskap ikke er oppfylt. Medforfatterskap innebærer ikke bare prestisje, men også et faglig ansvar for innholdet i artikkelen.

5. Kreditering/ adressering av vitenskapelige artikler og doktorgrader

Det er viktig å kreditere veiledere og andre støttespiller samt samarbeidspartnere i forskningsprosjektet.

· Veiledere og andre støttespillere
Det er viktig å nevne alle som har bidratt i forskningsarbeidet på ulike måter, ikke bare skriftlige kilder. Det kan for eksempel være veiledere eller personer/institusjoner som har bidratt med diskusjoner, penger eller utstyr. Dette nevnes gjerne foran i en forskningsrapport, gjerne i et forord, og ikke i referanselisten.

· Samarbeidspartnere
Dersom samarbeidspartnere har bidratt med ulike deler av et forskningsprosjekt, kan det synliggjøres hvilke deler den enkelte står ansvarlig for.

I retningslinjene fra Helse- og omsorgsdepartementet (for forskning utført ved et helseforetak/ universitetssykehus) og fra Kunnskapsdepartementet (for forskning utført ved et universitet/ høgskole) fremgår at det er opp til den enkelte forsker hvilken institusjon som skal krediteres for publiserte vitenskapelige artikler.

Helse- og omsorgsdepartementet gir flere hundre millioner kroner hvert år i resultatstyrt tilskudd til forskning i helseforetak/ universitetssykehusene. Disse øremerkede overføringene til forskning forvaltes av Det regionale samarbeidsorganet i hver helseregion. Hoveddelen av midlene inngår i en søkbar "pott" som helseregionene lyser ut.

For at en vitenskapelig artikkel skal gi økonomisk uttelling i form av økte øremerkede overføringer til forskning påfølgende år, må det gå klart frem av publikasjonen hvilket sykehus forskningen er utført ved. Målesystemet og krediteringen baserer seg på oppgitte forfatteradresser. I praksis blir data hentet inn fra ISI-databasene (internasjonal siteringsbase) etterskuddsvis årlig, og oppgitte forfatteradresser og tidsskriftets kvalitetsmessige rangering (jfr. impact factor) omgjøres til publikasjonspoeng for hvert helseforetak. Forfattere bruker adressen til den avdeling og det sykehuset de ønsker å kreditere for forskningsarbeidet. Dersom forskningsarbeidet er utført både ved et universitetssykehus og et universitet/ høgskole, kan forfatteren oppgi begge adressene. De resultatbaserte overføringene vil da deles på antall oppgitte forfatteradresser, og således vil tilskuddet til forskning reduseres tilsvarende brøkandelen for hver adresse som ikke viser til et sykehus. Det er viktig at forskere sjekker med sine arbeidsgivere hva som anses som rettmessig/ korrekt adressering før artikler sendes til publisering. På følgende nettadresse redegjør departementet for bruk av adresser i krediteringsøyemed: www.regjeringen.no/upload/kilde/hd/red/2004/0032/ddd/word/237942-informasjon_om_bruk_av_adresser.doc

Det er naturlig å oppgi adressen til et sykehus dersom forskningen er utført ved og/ eller finansiert av helseforetaket/ sykehuset. I vurderingen av hvorvidt forskningen er "utført ved" bør bruk av biologisk materiale og/eller helseopplysninger om sykehusets pasienter (f.eks. journalopplysninger), bruk av medisinsk utstyr ved sykehuset og annen infrastruktur som IT-utstyr, lokaler osv. vektlegges tungt. Dersom forskningen er helt eller delvis finansiert av et helseforetak, skal alltid en adresse til sykehuset oppgis. Dersom man ikke krediterer/ adresserer et sykehus for forskning finansiert av samarbeidsorganene, vil publikasjonene ikke telle med i målesystemet og forskningsmidlene til samarbeidsorganene påfølgende år vil som en konsekvens bli redusert.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) skriver i sin utredning "Vekt på forskning" at internasjonal praksis tilsier at forfatteradressene reflekterer de institusjonene som har hatt betydning for forskningsarbeidet. Det kan ved ekstern finansiering være aktuelt å kreditere andre enn den institusjonen man har et ansettelsesforhold til.

Frida (forskningsresultater, informasjon og dokumentasjon av vitenskapelige aktiviteter, www.uib.no/frida) har vært universitetenes system for forskningsdokumentasjon. Det arbeides med å samkjøre dokumentasjonssystemene mellom universitetene og helseforetakene.

For mer informasjon om system for måling av forskningsaktivitet, se Helse- og omsorgsdepartementets nettsider: www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/Helseforskning/Resultatbasert-malesystem-for-forskning.html?id=226724

Fra 2011 vil sannsynligvis en ny felles nasjonal database for vitenskapelig publisering være etablert (NVI: norsk vitenskapsindeks). Arbeidet foregår i regi av Kunnskapsdepartementet, og skal etablere en felles database for vitenskapelig publisering for universiteter, høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2008/norsk-vitenskapsindeks.html?id=539939).

6. Dobbeltpublisering
Dobbeltpublisering betyr at prosjektets originalresultater publiseres to steder. Oftest tenker man på to tidsskrifter, men noen få tidsskrifter aksepterer ikke en gang at resultatene publiseres som abstrakt før tidsskriftet gjør det. Dette må derfor sjekkes for å unngå å ødelegge publiseringsmulighetene i de gode tidsskriftene. De fleste tidsskrifter godtar imidlertid en poster eller foredrag på internasjonale konferanser før en artikkel publiseres. Husk at dersom tidsskriftene mistenker eller finner forsøk på dobbeltpublisering (bevisst handling vanligvis), vil det medføre straffereaksjoner som for eksempel utestengning fra publikasjoner i det aktuelle tidsskriftet for en oppgitt periode. Noen tidsskrifter godtar dobbeltpublisering (ofte kalt sekundære publikasjoner), så fremt det opplyses om dette. Et eksempel er Tidsskrift for Den norske legeforening, som kan være interessert i en norskspråklig versjon av interessante data som allerede er publisert internasjonalt.

Noen kjøreregler for dobbeltpublisering/ overlappende publisering finnes blant Vancouver-reglene på nettstedet: http://www.icmje.org/.

I tillegg har de fleste tidsskrifter utdypet hva som menes med dobbeltpublisering, for eksempel hva som tillates av abstrakt på internasjonale møter etc. før publisering. Les tidsskriftenes forfatterveiledning nøye før forsøk på publisering.

7. Forhold til kommersiell industri ("sponsorer"), interessekonflikter og publisering
Få hjelp til vurdering av kontrakt med sponsorbedrift for rettigheter til resultatene og publisering av disse. Om ikke dette gjøres kan man risikere å ikke få publisert resultater fra forskningen dersom sponsor ikke ønsker det. De fleste sykehus vil ha standarder for dette. Hvert enkelt prosjekt skal forhandles frem mellom sykehuset og økonomisk sponsor. Veileder er sentral i dette arbeidet, se også avsnittet "acknowledgements" i dette kapittelet.

Ifølge Helsinki-deklarasjonen har både forfattere og tidsskriftutgivere etiske forpliktelser når det gjelder publisering av forskningsresultatene. Negative så vel som positive resultater skal publiseres eller på annen måte gjøres allment tilgjengelig. I publikasjonen skal det opplyses om finansieringskilder, institusjonstilhørighet og mulige interessekonflikter av enhver art. Opplysning om "interessekonflikter" inkluderer mer enn eventuelle økonomiske bindinger, se Vancouver-gruppens anbefalinger (http://www.icmje.org/ethical_4conflicts.html) og NEMs (www.etikkom.no). Generelt skal man være åpen om eventuelle årsaker til at man ikke skulle være nøytral i sin forskning og publikasjon, og heller la tidsskriftet (og leserne) avgjøre om dette skulle kunne innvirke på arbeidet. Selve den etiske refleksjonen over mulige interessekonflikter bør foretas av forskerne allerede i planleggingsfasen av forskningsprosjektet, ikke bare som en "varedeklarasjon" ved innsendelse av et manuskript til et vitenskapelig tidsskrift.

REK godtar ikke at forskningsprosjekter har publikasjonsrestriksjoner fra for eksempel "sponsor", dersom disse restriksjonene hindrer publisering av forskningsresultatene.

Vancouver-gruppen har også et eget kapittel om forhold til "sponsor" og biomedisinsk publisering: www.icmje.org/sponsor.htm.

8. Fagfellevurdering ("peer review") av artikler i vitenskapelige tidsskrifter
Fagfellevurdering av innsendte vitenskapelige artikler brukes av alle velrenommerte tidsskrift innen medisinsk forskning. Fagfellevurdering innebærer at redaktørene bruker uavhengige og kritiske fagfeller innen forskningsfeltet som hjelp til å vurdere de innsendte manuskriptene. Disse fagfellene er ikke ansatt i redaksjonskomiteen i det vitenskapelige tidsskriftet. Mange oppfatter denne evalueringen som en forlengelse av det vitenskapelige arbeidet, der forfatteren får mange nyttige tilbakemeldinger. Fagfellevurdereren skal hjelpe redaktøren med å avgjøre om manuskriptet egner seg for publikasjon i det aktuelle tidsskriftet, og også om det trengs annen informasjon eller studier før publisering er mulig. Hvor mange "peer reviewere" som brukes for hvert manuskript og hvor mye det tas hensyn til den enkeltes vurdering av manuskriptet, kan variere mellom tidsskriftene og avhenger av den artikkelen som vurderes. Vancouver-reglene omtaler "peer review"-systemet nærmere: www.icmje.org.

Det finnes ingen enhetlige regler for hvordan man som forfatter skal forholde seg til tilbakemeldinger fra redaktører og fagfellevurderernes evalueringer. Naturlig nok blir mange skuffet ved avslag om publisering. Dersom man får mulighet til å svare på spørsmål og rette opp manuskriptet, opplever mange at deres manuskript blir godkjent for publisering etter hvert. Det er viktig å svare grundig på alle spørsmål fra redaktør og fagfellevurdererne, og forfatterinstruksjonen vil ofte skissere hvordan dette forventes å bli gjort. Husk at de fleste artikler blir bedre etter revisjoner basert på fagfellevurderinger.

Det mest frustrerende er muligens der man opplever urimelig eller feilaktig kritikk og avslag på publisering, uten anledning til å komme i dialog med redaktøren. Dersom man som forfatter mener at kritikken er urimelig, må man vurdere om man skal gå videre til et annet tidsskrift, eller om det er på sin plass med et høflig brev til redaktøren der man påpeker eventuelle misforhold i avslaget og forespørsel om ny evaluering av et opprettet manuskript (som vil da oftest evalueres som et nytt manuskript). Generelt anbefales det ikke å basere seg for mye på det siste alternativet, men heller endre manuskriptet i henhold til fornuftige bemerkninger og sende til nytt tidsskrift

9. Registrering av kliniske forsøk
De tidsskriftene som er tilsluttet The International Committee of Medical Journal Editors (Vancouver-gruppen), krever at alle kliniske forsøk, som prospektivt fordeler forsøkspersoner i behandlings- og kontrollgrupper for å undersøke årsaks - virkningsforhold må registreres før studiestart.

Forsøkene kan registreres på følgende nettsteder:
http://www.actr.org.au/
http://www.isrctn.org/
http://www.umin.ac.jp/ctr/index.htm
http://www.trialregister.nl/

Nytt fra 2008 er at forskere som må registrere sine intervensjonsforsøk, også forventes å registrere sine resultater i samme database, senest ett år etter at studien er sluttført. Dette er en følge av en ny amerikansk lov (Section 801 of the Food and Drug Administration Amendments Act of 2007, (FDAAA; Pub. L. 110-85, http://prsinfo.clinicaltrials.gov/fdaaa.html), der bøter kan gis til amerikanske forskere som ikke også publiserer hovedresultatene sine på www.clinicaltrial.gov. Dette vil kunne få konsekvenser også for norske forskere dersom man samarbeider med amerikanske forskere og for eksempel skal søke om forskningsmidler fra USA. Det er mulig at dette nettpubliseringskravet vil gjøres gjeldende i mange land. Fordelen med slik nettpublikasjon er at det vil bli vanskelig å skjule manglende studieeffekter, samt at det gir innsynsmuligheter for andre enn studieansvarlige. Ulempen kan være at studien ikke har vært vurdert av eksterne fagfellevurderere, dvs at en ekstern kvalitetskontroll mangler. I tillegg er det ikke klart hva skillet mellom publikasjoner slik vi kjenner det i dag og denne kortversjonen av resultater på nettet vil bli. Foreløpig godtar for eksempel ICMJE en slik presentasjon av hovedresultater ("liknede et abstract") uten at det oppfattes som dobbeltpublikasjon ift et vanlig tidsskriftmanuskript, der bl.a. fortolkning av resultatene i en større sammenheng vil være fokus for publikasjonen www.icmje.org

Tidsskriftet for Den norske legeforening har publisert artikkelen "Praktiske råd ved registrering av kliniske studier" (Tidsskr Nor Legeforen 2007; 127: 1654-6) og produsert en podkast om samme tema.

Annen relevant litteratur:
De Angelis C, Drazen JM, Frizelle FA et al. Registrering av kliniske forsøk. Tidsskr Nor Legeforen 2004; 124: 2339
De Angelis C, Drazen JM, Frizelle FA et al. Er det kliniske forsøket fullstendig registrert? Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125: 1877-8
Haug C. Kliniske forsøk må registreres! Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125: 2449
Haug C. Medisinske sannheter. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125: 1469
Laine C, Horton R, DeAngelis C, et al. Clinical trial registration: looking back and moving ahead. Publisert på www.tidsskriftet.no (14.6. 2007)
Nylenna M. Publisere og presentere- Medisinsk fagformidling i teori og praksis. Gyldendal forlag 2008. ISBN: 978-82-05-36563-6.

Lokale tips ved OUS, Ullevål

Medisinsk bibliotek

Tilgang til Medisinsk biblioteks hjemmeside via (a) Ullevåls internettside: www.ulleval.no, eller (b) direkte på internettadressen til biblioteket: www.uus.no/medbib. Medisinsk biblioteks websider gir full oversikt over bibliotekets tjenester, inkludert nyttig informasjon om kurs (for eksempel ukentlige kurs i Reference Manager). På bibliotekets websider presenteres også Postertjenesten. Her finnes det forslag til ulike posteroppsett, samt lenker til nettsteder med tips om hvordan utforme postere. Ta kontakt på e-post usmedbib@medisin.uio.no eller på telefon (221) 19495/96 for å avtale tid for posterutskrift (tilbys i en rekke formater). Biblioteket kan også formidle kontakt for å få hjelp til utforming av posteren.

Bilder fra OUS, Ullevål
Mange bilder fra OUS er godkjent til bruk og kan hentes inn fra Clipart i Word-programmet og Power Point-programmet (velg "sett inn", så "bilde", så "utklipp").

Medisinsk bibliotek har lenker til bildesamlinger på hjemmesiden www.uus.no/medbib, velg "nyttige web-ressurser", så "bildesamlinger".

Registrering av prosjekter - Clinical Trials Protocol Registration System
Oslo universitetssykehus, Ullevål har opprettet en felleskonto i registreringssystemet. Forskerne må selv registrere sine prosjekter. Internettadresse og passord fås ved henvendelse til Evi S. Faleide (tlf. 230 15031, eval@uus.no).

Forskningsbelønning ved OUS, Ullevål
Fra 2002 har administrerende direktør på OUS, Ullevål gitt en belønning på 10,000 kroner for publikasjoner til førsteforfattere (ved OUS, Ullevål) som får en artikkel publisert i et høyt rangert tidsskrift. Listen over disse tidsskriftene finnes på OUS intranett/ internett (under forskningsknappen). Listen vurderes og oppdateres årlig. I tillegg gis 50,000 kroner for doktorander som innen 3 år etter sin disputas er hovedveileder for en ny doktorgradskandidat med godkjent doktorgradsprogram ved Det medisinske fakultet.

Lokale tips ved Haukeland universitetssykehus

Media og formidling
Kommunikasjonsavdelingen har egne kommunikasjonsrådgivere som arbeider med populærvitenskapelig forskningsformidling og Forskningsdagene. Kommunikasjonsavdelingen kan hjelpe til med å skape positiv publisitet omkring forskningsprosjekter og oppnådde forskningsresultater. Dette kan gjøres i eksterne medier eller via foretakets egne nettsider eller informasjonsaviser. Avdelingen kan også gi råd og veiledning til forskere som skal intervjues av journalister.
Kontaktinformasjon:
E-post: info@helse-bergen.no
Telefon: 55 97 60 00
For utforming og trykking av postere kan Universitetets fotoseksjon i 3. etasje i Sentralblokken kontaktes.
Se også ukens forskningsprosjekt på Haukeland universitetssykehus sine forskningsnettsider; www.helse-bergen.no/forskning.

Bibliotektjenester
Det medisinske fakultetsbiblioteket ved Haukeland universitetssykehus er lokalisert i Bygg for biologiske basalfag (BBB) og har åpnet mandag til fredag fra klokken 09:00 til 19:00. Enklest atkomst til biblioteket er via gangbroen fra Sentralblokkens 3. etasje. Se bibliotekets nettsider for mer informasjon (www.uib.no/ub/mofa).

Registrering av kliniske studier - Clinical Trials Protocol Registration System
Haukeland universitetssykehus har institusjonell tilgang til registreringssystemet. Forskerne må selv registrere sine studier, men veiledning samt brukernavn og passord til registreringssystemet tildeles ved å kontakte Forsknings- og utviklingsavdelingen (forskningsregistre@helse-bergen.no). For mer informasjon om registrering av kliniske studier finnes på forskningssidene på Innsiden (innsiden.helse-bergen.no/forskning).

Belønning for forskningsproduksjon
Helse Vest gir belønning til forskere og forskningsmiljø som har bidratt til doktorgrader og artikler i nivå 2A-tidsskrift. Retningslinjer for belønning av forskningsproduksjon er tilgjengelig på nettsidene til Det regionale samarbeidsorganet (www.helse-bergen.no/forskning/samarbeidsorganet/retnlinjer).

Som utgangspunkt for belønning av produktive forskningsmiljø brukes Helse- og omsorgsdepartementets målesystem. Satsene er (per 2009) kr 75,000 for avlagt doktorgrad. Belønningsmidler for doktorgrader tildeles uten forutgående søknad, og utbetales i utgangspunktet til hovedveileder. Det kan søkes om umiddelbar tildeling av belønningsmidler ved behov. Skjema er tilgjengelig via de overnevnte retningslinjene.

Vitenskapelige artikler publisert i nivå 2A-tidsskrift belønnes med kr 50,000 pr forfatter eller kr 100,000 dersom forfatteren står først eller sist på forfatterlisten. Det er kun noen få og spesielt betydningsfulle generelle tidsskrift som er inkludert i kategorien 2A. Belønningsmidler for vitenskapelige artikler tildeles uten forutgående søknad, da Helse- og omsorgsdepartements godkjente publikasjonslister ligger til grunn for tildelingen.

For rapportering av vitenskapelig publikasjoner som utgår fra universitetet, benyttes forskningsdokumentasjonssystemet Frida (www.uib.no/frida). Det er per 2009 under etablering, i regi av Kunnskapsdepartementet, en ny felles nasjonal database for vitenskapelig publisering for universiteter, høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter, norsk vitenskapsindeks (NVI). Denne databasen blir viktig for finansieringsgrunnlaget for forskning og bidrar forhåpentligvis til enklere rapportering for forskerne samt mer sammenlignbare forskningsaktivitetsrapporter (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2008/norsk-vitenskapsindeks.html?id=539939).

Retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner
Helseforetakene i Helse Vest, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger har vedtatt felles retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner. Retningslinjene er publisert på Samarbeidsorganets nettsider (www.helse-bergen.no/forskning/samarbeidsorganet/retnlinjer). Hovedregelen er at den enkelte forsker krediterer en institusjon ved å oppgi en forfatteradresse som viser til institusjonen. Institusjoner uten vesentlig bidrag kan angis under acknowledgements.

Forskere oppgir en forfatteradresse til det sykehuset i Helse Vest hvor forskningsarbeidet er utført (pasientdata og/eller infrastruktur), eller hvor det på annen måte er forankret. Det kan i tillegg til sykehusnavnet kan det spesifiseres navn på avdeling eller forskergruppe.

Lokale tips ved Universitetssykehuset Nord-Norge
www.unn.no/article42502-9459.html

Lokale tips ved Aker universitetssykehus