Det er viktig at forskningsmetodene som skal brukes, er pålitelige og gyldige (valide). For å være pålitelig må metoden være standardiserbar, spesifikk, sensitiv, reproduserbar og presis.

Det finnes forskjellige tilnærminger til design av studier og forskningsprosjekter, og ulike design kan være kvalitetsmessig likeverdige. Nedenfor er en oversikt over vanlige forskningsmetoder som brukes i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter.

Kvantitativ versus kvalitativ forskning

I det medisinske miljøet har forskningen tradisjonelt vært kvantitativ. Denne forskningen måler mengder, grader og frekvenser. Den gir svar på spørsmål som: Hvor mye? Hvor ofte? Det legges vekt på "harde data", avstand og objektivitet. Tilnærmingen er særlig egnet til å teste ferdig oppsatte hypoteser. Den er imidlertid lite egnet til å si noe om "myke data" som tanker, opplevelser, holdninger og prosesser. Slike temaer undersøkes bedre med kvalitative metoder. Mens de kvantitative metodene analyserer tall og gir resultater i form av tabeller og diagrammer, vil kvalitative metoder handle om tekst og gi resultater i form av kategorisering av meningsinnhold og sitater. Mens kvantitativ forskning ofte er hypotesetestende, vil den kvalitative ofte være beskrivende og hypotesegenererende. Selv om kvalitativ forskning ofte vil være beskrivende, og kvantitativ forskning analytisk, er dette skillet imidlertid langt fra absolutt. Kvalitativ forskning har utviklet seg til å bli et omfattende og differensiert forskningsområde (Malterud 1996 og Kvale 1997). Det er forskningsspørsmålene man stiller som avgjør hvilke forskningsmetode(r) man velger (Lorensen 1998), og mange forskningsprosjekter kan ha nytte både av kvalitativ og kvantitativ forskningsmetodisk tilnærming.

Det er også laget instrumenter for å gi tallmessige mål på "myke" data, se kap. 7. Graderingsskalaer basert på intervjuer eller selvrapportering gir for eksempel mulighet for å skåre symptomnivå, opplevd tilfredshet med behandling eller livskvalitet. Slike skalaer fungerer i praksis som intervallskalaer, slik at parametrisk statistikk kan benyttes (Campbell & Machin 2003). Bruk av slike validerte skalaer gir derfor mulighet for bruk av kraftfulle statistiske metoder for analyse av sentrale kliniske problemstillinger knyttet til pasienters/ informanters symptomer, opplevelser og vurderinger.

Referanser

Campbell MJ og Machin D. Medical statistics: A commonsense approach. John Wiley and Sons 2003.
Malterud K. Kvalitative metoder i medisinsk forskning. En innføring. Tano Aschehoug 2003.
Kvale S. Det kvalitative forskningsintervju. Ad Notam Gyldendal 2009.
Lorensen M. Spørsmålet bestemmer metoden. Forskningsmetoder i sykepleie og andre helsefag. Universitetsforlaget AS 1998.

Ytterligere litteratur

NEMs veiledning om kvalitative forskningsprosjekter (http://www.etikkom.no/)
Denne publikasjonen er ment å være til nytte for medlemmene i REK ved vurdering av forskningsprosjekter som bruker kvantitativ metodikk. Publikasjonen inneholder mange nyttige referanser til kvalitativ metodikk.

BMJ checklist for kvalitativ forskning
http://resources.bmj.com/bmj/authors/checklists-forms/qualitative-research

Qualitative Research series from the BMJ
http://annietv600.wordpress.com/2008/09/04/qualitative-research_bmj

Friis S og Vaglum P. Fra idé til prosjekt. En innføring i klinisk forskning. Tano Aschehoug 1999.
Green J og Britten N. Qualitative research and evidence. BMJ 1998; 316: 1230-1232 (bmj.bmjjournals.com/cgi/content/full/316/7139/1230).
Malterud K. Qualitative Research Standards, Challenges and Guidelines. Lancet 2001; 358: 483-488.
Qualitative Health Research, et internasjonalt tidsskrift for kvalitativ forskning i helse- og pleietjenesten (http://qhr.sagepub.com/).

Litteratursøk

1. Bibliografiske databaser inneholder referanser til tidsskriftsartikler (ofte med abstrakt), bøker og andre publikasjoner. Noen databaser er gratis tilgjengelig via internett, mens andre krever abonnement.

De fleste fagtidsskrifter finnes i fulltekst på internett slik at hele artikler kan lastes ned. Noen er fritt tilgjengelige, men tilgang til de fleste tidsskriftene krever abonnement, enten på trykt eller elektronisk utgave. Som regel vil biblioteket ved institusjonen man er tilknyttet abonnere på de viktigste databasene innenfor fagfeltet. Det enkelte medisinske bibliotek kan opplyse om hvilke databaser og tidsskrifter man har tilgang til, samt hva som kan skaffes utover det som inngår i elektronisk eller trykt samling.

Helsebiblioteket (http://www.helsebiblioteket.no/) er en nasjonal ressurs innen medisin og helsefag, og tilbyr flere abonnementsbaserte tidsskrifter og databaser. Forskningsportalen inneholder i tillegg nyttig forskningsinformasjon. Helsebiblioteket er et samarbeid mellom de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet, og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

For å gjøre fullstendige litteratursøk må det ofte søkes i flere databaser, fordi de har ulikt omfang og innretning. Det er nødvendig med god kjennskap til de ulike basene for å kvalitetssikre litteratursøkingsprosessen. De fleste medisinske bibliotek tilbyr veiledning i forbindelse med litteratursøk, og mange arrangerer også kurs i bruken av de ulike databasene.

En av de mest brukte bibliografiske databasene innenfor medisin og helsefag er Medline, som inneholder over 17 millioner referanser hentet fra rundt 5000 tidsskrifter fra ca 1948 frem til i dag. PubMed er gratisversjonen av Medline og finnes på adressen http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed

Medline finnes også i abonnementsversjon, blant annet fra leverandøren Ovid.

Det finnes flere andre relevante databaser, for eksempel EMBASE, som er et viktig supplement til PubMed/Medline Ovid. Noen databaser er gratis, mens andre krever abonnement. Man kan som regel få lenke direkte til fulltekst på artikler fra tidsskrifter biblioteket abonnerer på ved å gå via det lokale biblioteks webside.

2. Sykehusbibliotek. De fleste sykehus har medisinske fagbibliotek som betjener ansatte, forskere og andre tilknyttet virksomheten. Tilbud og tjenester varierer.

Ved litteratursøk kan det være nyttig å kontakte biblioteket for å få hjelp til å kvalitetssikre søk. Biblioteket vil også kunne fremskaffe litteratur som ikke inngår

i den elektroniske eller trykte samlingen.

3. Personlig bibliotek kan lages ved å lagre artikler av interesse for eget arbeid.

Det er flere arkivsystemer, dels manuelle, hvor artiklene kan lagres og nummereres fortløpende. Forsidene kan lagres alfabetisk etter tema og/eller førsteforfatter. Det finnes flere elektroniske bibliotek og referansehåndteringsprogrammer, der egne referanselister kan lages. Disse kan benyttes til å skrive referanselister i artikler. Ved noen enkle tastetrykk kan formatet i referanselisten endres for å tilfredsstille kravet fra ett tidsskrift til et annet. De vanligste brukte programmene er Reference Manager og EndNote.

Reference Manager kan kjøpes og installeres på egen PC. Programmet brukes til å lage et personlig referansearkiv, enten ved å importere referanser fra bibliografiske databaser som for eksempel PubMed eller Medline Ovid, eller ved manuell inntasting. Ved utarbeidelse av prosjektbeskrivelser, artikler, bøker eller innledning til doktoravhandling, kan referansene fra dette referansearkivet legges inn.

EndNote har samme egenskaper som Reference Manager og er også lett å bruke. Referansehåndteringsprogrammer må installeres på hver enkelt PC. Noen institusjoner tilbyr nedlasting av programmet via nettverket. Kontakt den lokale IT-avdeling for mer informasjon. Mange medisinske bibliotek arrangerer kurs i bruk av slike programmer, ta kontakt for å høre mer om kurstilbudet ved ditt bibliotek.

Lokale tips ved OUS, Ullevål

Medisinsk bibliotek ved OUS, Ullevål holder til i 8. etasje i Midtblokken og har åpent mandag til fredag fra klokken 08.00 til 18.00.

Biblioteket betjener ansatte ved OUS, sykepleiere i videreutdanning ved sykehuset, samt studenter tilknyttet sykehuset. Biblioteket abonnerer på mange sentrale bibliografiske databaser og tilbyr råd og veiledning ved litteratursøk. Medisinsk bibliotek abonnerer dessuten på over 10.000 elektroniske tidsskrifter i fulltekst, og har sørget for at tilgangen til lisensbelagte tjenester er lik for foretakets ansatte enten de går ut på internett via en OUS- eller en UiO-PC på sykehusområdet. Bibliotekets brukere kan bestille artikler og bøker som ikke inngår i de elektroniske eller trykte samlingene.

For bestillingsskjema, full oversikt over trykte og elektroniske tidsskrifter, bøker, databaser, kurs med mer: Gå til Medisinsk biblioteks nettsted direkte (www.ulleval.no/medbib) eller gå via Ullevåls generelle internettside til bibliotekets hjemmesider.

Ansatte som ønsker Reference Manager på sin OUS- eller UiO-PC kan kontakte IT-senteret på telefon 27000. Ansatte som ønsker Reference Manager installert på sin hjemme-PC, kan låne CD på Medisinsk bibliotek. Ta med ID-kort fra OUS, Ullevål.

Lokale tips ved Haukeland universitetssykehus

Det medisinske fakultetsbiblioteket ved Haukeland universitetssykehus (UBBMED) er lokalisert i Bygg for biologiske basalfag (BBB) og har åpent mandag til fredag fra klokken 09.00 til 19.00. Enklest adkomst til biblioteket er via gangbroen fra Sentralblokkens 3. etasje. På nettsidene til biblioteket (www.ub.uib.no/avdeling/med) kan nye brukere finne en introduksjon til bibliotekets tjenester og annen praktisk informasjon.

Biblioteket abonnerer på flere tusen tidsskrifter i elektronisk versjon. Det er lik tilgang til abonnementene fra sykehusnettet som fra universitetsnettet. Bibliotekets brukere kan bestille artikler og bøker som ikke inngår i de trykte eller elektroniske samlingene.

Biblioteket arrangerer regelmessig kurs i referansehåndteringsverktøyene EndNote og Reference Manager, både for nybegynnere og viderekomne.

Kursplan og skjema for påmelding er tilgjengelig på bibliotekets fagnettsider (http://www.uib.no/ub/mofa).

Tilgang til EndNote og Reference Manager fra egen kontorplass kan rekvireres fra Helse Vest IKT (mailto:kundesenteretbss@helse-vest-ikt.no). Både kursene og programvaren er tilgjengelige uten ekstra kostnad. Biblioteket tilbyr også kurs i litteratursøk spesifikt rettet mot litteraturdatabaser som PubMed, Embase, ISI, Cinahl, Cochrane m.fl. I tillegg til åpne kurs kan forskergrupper eller avdelinger bestille egne seminarer i anvendelse av referansehåndteringsverktøy og litteratursøk. For mer informasjon kontakt Brita Hekland (brita.hekland@ub.uib.no, tlf 555 86895) eller Regina Küfner Lein (regina.lein@ub.uib.no, tlf. 555 86893).

Lokale tips ved Universitetssykehuset Nord-Norge
www.unn.no/article42502-9459.html

Lokale tips ved Aker universitetssykehus