Ved forskningsinstitusjoner som helseforetak, universiteter og høgskoler utvikles det kontinuerlig ideer og prosjekter som, i tillegg til forskningsmessig interesse, også kan ha et kommersielt potensial. Dette har forskere innen biomedisinsk og helsefaglig forskning generelt hatt et relativt perifert forhold til. Men universiteter og høgskoler har de siste årene arbeidet mer aktivt med utvikling av organisasjoner, systemer og rutiner for å kunne ivareta ansvaret for kommersialisering av forskningsresultater. I Norge finnes det i dag flere "Technology Transfer Offices" (TTO) og forskningsparker, som har som målsetning å omsette forskningsideer til mulig kommersielt utbytte.

Lovendringer i forhold til kommersialisering

Fra januar 2003 ble Universitets- og høgskoleloven og Loven om arbeidstakeroppfinnelser endret, med et sterkere fokus på kommersialisering av forskningen ved universitetene. Institusjonen kan nå kreve eiendomsretten til slike - i første rekke patenterbare - forskningsresultater.

Forfatterne av Forskningshåndboken tror at det er behov for mer bevisstgjøring og opplæring av forskere dersom forskningsinstitusjoners ønske om økt kommersialisering og patentering av forskningsresultater skal få gjennomslag i praksis.

1. Nasjonale programmer med kommersialiseringsstøtte til forskning

A. FORNY

FORNY er et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge for å øke verdiskaping gjennom kommersialisering av forskningsresultater (www.program.forskningsradet.no/forny).

Forskningsmeldingen fra 2005 lanserte en ordning med kommersialiseringsstipend for forskere, administrert av FORNY med totalramme pr 2006 på 8 millioner kroner (løpende søknadsfrist). I tillegg ble det mulig for kommersialiseringsaktørene innen FORNY (TTO'er og forskningsparker i Norge), å søke om såkalte verifiseringsmidler for kommersielt interessante forskningsresultater. Incentivmidler (bonusmidler) for godkjente kommersialiseringer blir tildelt kommersialiseringsaktørene én gang per år. Les mer i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning (odin.dep.no/kd/norsk/dok/regpubl/stmeld/045001-040014/dok-bn.html).

FORNY-programmet i sin nåværende form løper ut 2009, men Forskningsrådet arbeider nå med planer om et nytt FORNY- program.

FORNY-programmet arbeider ikke direkte mot den enkelte forsker, men gjennom institusjoner og enheter som er etablert for å ivareta opphavsrett og industrielle rettigheter. Ved de fleste universiteter er det nå etablert et TTO for å ivareta arbeidet mot de enkelte forskere. Det finnes også TTO-er som er tilknyttet enkelte store forskningsinstitutter og helseforetak.

Under følger oversikt over kommersialiseringsaktørene i FORNY-programmet. Disse mottar midler fra FORNY til å kommersialisere gode ideer og prosjekter fra forskningsmiljøene. Forskeren må selv ta kontakt med disse for nærmere presentasjon av sitt prosjekt. Ved noen institusjoner skjer slik kontakt først gjennom egen kontaktperson ved institusjonen.

Bergen Teknologioverføring AS (www.bergento.no)
Bioparken AS (http://www.bioparken.no/)
Birkeland Innovasjon AS (http://www.birkeland.uio.no/)
Campus Kjeller AS (http://www.campuskjeller.no/)
Coventure AS (http://www.coventure.no/)
Leiv Eiriksson Nyskaping AS (http://www.len.no/)
Medinnova AS (http://www.medinnova.no/)
NTNU Technology Transfer AS (http://www.tto.ntnu.no/)
NorInnova AS (http://www.norinnova.no/)
Prekubator AS/Rogaland Kunnskapspark (http://www.kunnskapsparken.no/)
Simula Innovation AS (www.simula.no/innovation.php)
Sinvent AS (www.sintef.no/content/page1____3072.aspx)
Sørlandets Teknologisenter AS (http://www.sts.no/)
TTO Nord AS (uit.no/ttonord)

B. InnoMed - Innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren

InnoMed (Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren) er etablert på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet og drives gjennom et nasjonalt nettverksamarbeid mellom de regionale helseforetakene, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS), Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og NAV. Gruppen ledes av Helsedirektoratet. InnoMeds sekretariat ligger under SINTEF Teknologi og samfunn.

2. Patentering av oppfinnelser
Et patent gir innehaveren en tidsbegrenset enerett til kommersiell utnyttelse av en oppfinnelse i 20 år. For legemidler gjelder beskyttelsen i 25 år på grunn av lang godkjenningstid. For å få patent må oppfinnelsen være ny og skille seg vesentlig fra det som er kjent fra før. Formålet med et patent er først og fremst å sikre konkurransemessige fortrinn og dermed også fremtidig inntekt. Oppfinnere har rett på en rimelig andel av de inntekter som kommersialisering av patentet gir. På den måten ønsker man å belønne forskerens innsats og dermed oppmuntre til oppfinnervirksomhet. Patentet beskytter et produkt, fremgangsmåte eller anvendelse. Patentlovgivningen regulerer ikke bruk av oppfinnelser i forsknings- eller utviklingsøyemed. Patenter i Norge gjelder ikke automatisk i andre land og omvendt.

Mer informasjon om patentsøknader på forskningsresultater kan fås gjennom ditt TTO.

Oppfinnelser innen alle tekniske områder kan patenteres dersom de alminnelige vilkår for patentering er oppfylt (nyhet, oppfinnelseshøyde og industriell anvendelighet). Patentloven forbyr imidlertid patentering av fremgangsmåter for kirurgisk behandling, terapi eller diagnostisering som foretas på mennesker eller dyr. Farmasøytiske produkter og analysemetoder kan imidlertid patenteres.

Patentstyret er en statlig etat under Nærings- og handelsdepartementet, og har som oppgave å vurdere søknader om patenter. På Patentstyrets hjemmeside finner du blant annet nybegynnerguide, informasjon om patenter, skjemaer og regelverk. (www.patentstyret.no). Patentstyret organiserer regelmessig grunnkurs i patentbeskyttelse

Mer litteratur:
Patentloven: www.lovdata.no/all/nl-19671215-009.html

Patentdirektivet (rettslig beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser) finnes omtalt i Ot.prp. nr 86 (2002-2003): www.odin.dep.no/jd/norsk/publ/otprp/012001-050070/index-dok000-b-n-a.html

Lokale tips ved OUS, Ullevål

TTO
OUS, Ullevål, har inngått en TTO-avtale med Medinnova. I tillegg lages det ila høsten 2009 en generell rammeavtale mellom Helse Sør-Øst RHF og Medinnova, og for hvert enkelt helseforetak i regionen lages det likelydende avtale med Medinnova som regional kommersialiseringsaktør. Det arbeides med fusjonsplaner mellom Birkeland Innovasjon (UiO) og Medinnova (OUS).

For universitetsansatte i deltidsstilling på UiO og resten av stillingen ved OUS, Ullevål, vil man foreløpig måtte forholde seg både til krav fra Universitetet (Birkeland Innovasjon) og OUS. Er man i tidlig fase av et prosjekt og i tvil om ideen er verdt å utvikle videre, kan Medinnova og Birkeland Innovasjon kontaktes.

Ullevål sin avtale med Medinnova baserer seg på "Stanford-modellen", som gir 1/3 av en eventuelt fremtidig inntekt fra patentet til forskeren, 1/3 til Medinnova og 1/3 til OUS, Ullevål (beløpet går til avdelingen forskeren er ansatt ved).

Hvis ideen blir akseptert, vil kostnader i forbindelse med kommersialisering og patentering tas hånd om av kommersialiseringsenheten. Forskeren kan selv velge hvor involvert han/hun ønsker å være i kommersialiseringsløpet, men forskningsmessig oppfølging av ideen forventes gjort av forskeren.

Medinnova

Medinnova er en TTO- institusjon eid av OUS og administrerer forskningssamarbeid, produktutvikling og kommersialisering av ideer innen bio-medisin og helse. Medinnova tilbyr tjenester innen forskningssamarbeid, innovasjons- og næringsutvikling, forvaltning av forskningsfond og forretningsutvikling. Medinnova er kommersialiseringsaktør for hele Helse Sør-Øst.

Mer informasjon: www.medinnova.no
Medinnova AS, Rikshospitalet 0027 Oslo
Tlf: 23 07 55 00, E-post: post@medinnova.no

Universitetet i Oslo: Birkeland Innovasjon

Birkeland Innovasjon er Universitetet i Oslos "Technology Transfer Office" (TTO). Alle patenterbare ideer fra Universitetets ansatte skal rapporteres til Birkeland Innovasjon på et eget skjema (Disclosure of Invention; DOFI) som finnes på Birkeland Innovasjons webside (www.birkelandinnovasjon.no).

Birkeland Innovasjon er behjelpelig med utfyllingen av DOFI-skjemaet.

Selv om Universitetets forskere må rapportere sine kommersialiserbare ideer til arbeidsgiver, kan man fortsatt publisere ideen uten kommersialisering. Hvis forsker ikke ønsker at ideen skal patenteres, må dette opplyses på rapporteringsskjema (DOFI). Birkeland Innovasjon ønsker å gi rask tilbakemelding til forskeren etter idéinnmelding om UiO vil gå videre med kommersialiseringsinnsats.

Birkeland Innovasjon utdeler midler til innovasjonsprosjekter med søknadsfrist to ganger i året.

Mer informasjon: http://www.birkelandinnovasjonformasjon.no/
Birkeland Innovasjon AS, Box 1061 Blindern, 0316 OSLO
Tlf: 22 84 00 80, E-post: post@birkeland.uio.no

Lokale tips ved Haukeland universitetssykehus

Haukeland universitetssykehus' retningslinjer for kommersialisering og patentering er tilgjengelige på forskningssidene på Innsiden (innsiden.helse-bergen.no/forskning).

Helse Bergen HF er en av tre hovedaksjonærer og Bergen Teknologioverføring AS (BTO). BTO har ansvaret for å vurdere kommersielt potensial til nye forskningsresultater, herunder eventuell bistand i forbindelse med søknad om patentering. BTO arbeider for å fremme kommersiell utnyttelse av forskningsresultater til det beste for forskerne, forskningsmiljøene og samfunnet.

Kontaktopplysninger og annen informasjon om BTOs tjenestetilbud er tilgjengelig på: http://www.bergento.no/.

Forsker/ innovatør som mener å ha medvirket til forskningsresultater som kan ha en kommersiell verdi, skal henvende seg til BTO. Dette gjelder også i tilfeller der forskeren er i tvil om det som er gjort er patenterbart. Dersom forsker ønsker å publisere forskningsresultatene og eventuell tredjeparts rettigheter ikke er til hinder for dette, skal Helse Bergen HF varsles om dette i melding om innovasjon. Dersom forsker på denne måten forbeholder seg rett til publisering, kan forsker ikke selv søke patent på innovasjonen uten samtykke fra Helse Bergen HF.

Dersom forsker/ innovatør i meldingen fremholder at det er ønskelig å publisere, men at det er akseptabelt at dette skjer først etter at en eventuell patentsøknad er inngitt, skal Helse Bergen HF tilstrebe en rask vurdering. Det er Fagsenter for kommersialisering ved Forsknings- og utviklingsavdelingen som representerer Helse Bergens interesser i en eventuell søknad om patent.

I de tilfeller hvor Helse Bergen HF ønsker å utnytte rettighetene til kommersiell utnyttelse, tar Helse Bergen HF kontakt med BTO AS som vurderer potensialet.

Hvis Helse Bergen HF ønsker overtatt rettighetene til innovasjonen helt eller delvis, er hovedregelen at forsker har krav på vederlag for overdragelsen, vanligvis i form av en fordeling av inntektene fra innovasjonen etter følgende modell: 1/3 til forsker/ innovatør, 1/3 til Helse Bergen HF og 1/3 til forskermiljøet. Annen fordelingsmåte må avtales særskilt.

Forsker/ innovatør har plikt til å medvirke til kommersialisering av innovasjonen etter Helse Bergen HF sine anvisninger. Fortrinnsvis ønsker Helse Bergen HF at tid til kommersialisering gjøres gjennom frikjøp og etter avtale med klinikkdirektør/ avdelingsdirektør. Hvis det medfører arbeid utover vanlig arbeidstid, skal dette kompenseres gjennom alminnelig overtid, eller som et konsulentoppdrag dersom partene blir enige om dette.

Hvis Helse Bergen HF ikke ønsker å utnytte eller tilbakefører rettighetene til kommersiell utnyttelse av innovasjonen, og forsker/ innovatør gjennomfører en kommersialisering i egen regi skal inntektene deles med 2/3 til Innovatøren og 1/3 til Helse Bergen HF.

Lokale tips ved Universitetssykehuset Nord-Norge
www.unn.no/article42502-9459.html

Lokale tips ved Aker universitetssykehus